En historisk sykkeltur

Idag var den store sykkeldagen. Plassen vi bur på, har sykler til disposisjon, så eg hadde sett fram til å kjenne blodet pumpe. Når vi kom ned til der syklene var, kjølna gleden. Det var tre sykler der, en barnesykler og to andre sykler som såg ut som dei holdt på å falle frå kvarandre. Min hadde eit defekt sete, som ikkje lot seg rikke. Dermed var det så lavt at var redd for å streife bakken ut på gata. Men ut og sykle skulle eg. Sykkelen var overraskende nok utrulig god å sitte på. Polstra, mjukt sete og mulighet til å kvile hendene mine på et solid styre.

Kjell Inge, som sykla bak meg, sa eg såg morsom ut.

Det var herleg å endelig bruke kroppen min til noko anna enn å slite ut føtter, og eg naut alt eg såg. Det er så mange stilige bygninger her, og mindre travelt enn i Tokyo. Vi sykla først formålsløst rundt, og kom til et handlemekka uten like. Her burde vi nok gått av sykkelen, for det var folk overalt. Men, vi kom oss no gjennom folkehavet, og såg eit skilt i retning Hiroshima Castle. Eg stansa for å orientere meg via google maps, men prikken som viste kor vi var, hoppa energisk rundt, så den kunne eg ikkje bruke. Derfor fikk igjen karteksperten frie tøyler til å vise veg, og det gjorde han. Mobilen hans låg i korga framme på sykkelen, så vi var ikkje heilt trafikk-sikre, men det gikk bra atter ein gong.

Hiroshima castle låg i en kjempefin park. Vi betalte for å komme inn, men inne i sjølve bygningen var det ikkje så interessant. Den bestod av seks etasjer, og dei første viste berre historien til bygget. Tredje etasje var fullt av tradisjonelle samurai-draker og sverd. Eg er glad i samurai-sverd, så dette blei høgdepunktet. På toppen hadde vi utsikt over Hiroshima, og byen har virkelig komme seg på beina igjen etter atombomba. Eg får følelsen av at dei har ønska å adoptere en vestlig modell, for byen minna meg meir om en europeisk storby enn Tokyo og Kyoto gjorde. Dei hadde blant anna bestikk på restauranter, meir engelsk tekst rundt omkring, og for første gang møtte vi ansatte som snakka godt engelsk.

Etter vi hadde vore i parken, sykla vi til handlegata, der eg fikk kjøpt eit skjørt som eg sikkert ikkje får brukt så ofte fordi det er for fint til daglig bruk. Men eg er no engang svak for Japanske skjørt, og fristelsen var for stor til at eg kunne la være. I løpet av handlinga, begynte det å regne for første gang på denne turen, så det var flaks at vi var inne akkurat da. Vi fant en restaurant i nærheten, og eg valgte en salat og quiche. Etter mykje pasta og søtsaker, var dette akkurat kva magen min lengta etter. Det heile blei avslutta med en god tiramisu, og vi var fullada til endå meir sykling. Vi fant fort fram igjen til kor vi kom frå, og valgte å fortsette litt lenger enn vi strengt tatt trengte. Sola hadde komme fram igjen etter det plutselige regnskuret, og på tross av at eg no begynte å få ilt i ryggen frå den rare posisjonen eg måtte innta grunna det lave sete, var kvart tråkk verdt det.

Imorgon skal vi reise til Miyajima, som er ei øy litt utanfor Hiroshima. Eg gleder meg.

Hiroshima castle